Sand mellom tærne

Sand mellom tærne

Igjen sender kriger mennesker på flukt og inn i umenneskelige forhold.
“Aldri mer!” var et motto for etterkrigsgenerasjonen.
I en prisbelønnet, underfundig, varm og vakker forestilling i et raritetskabinett følger vi Hettys liv før, under, og etter krigen.

Hetty ble født like før skuddet i Sarajevo, og døde like før 11. september 2001. Hun ble Jaaps jødiske bestemor. (Hun giftet seg med Jaaps bestefar da mannen hennes som var bestefars bror, døde, og var altså først Jaaps gammeltante.)

Hetty var en slags anti-helt. Hun var ikke over gjennomsnitts modig. Hun var ikke av det selvsikre slaget. Hun var full av spørsmål. Hun betraktet verden med undring ispedd en stor porsjon humor. Og hun hadde talent for å bli venner med mennesker hun møtte. Hennes utsagn: En fremmed er en venn du ikke kjenner enda. Naivt? Kanskje. Men denne egenskapen hjalp henne til å hjelpe skjebnen. Hjalp henne til å overleve krig og tap. Fortsatt forteller Hettys gjenlevende venner hvordan Hettys blikk på verden påvirket dem. De forteller om mye latter og alle de mange anekdoter hun genererte.

For Teater Fusentast er Hetty et idol. Som gamle vil vi være som henne. Like interessert i verden, mennesker, politikk, reiser og kunst. Like morsom og livsglad og med masser av kjærlighet.
Hennes siste dager var ikke gode. Hun ble parkert. Dement i et stusselig gamlehjem, i klær hun selv aldri ville valgt, langt vekk fra sin vennekrets og vante omgivelser. Ensom, ikke lenger i stand til å ta egne avgjørelser. Avhengig. Vi bodde i et annet land, langt borte og det føltes svært dårlig.

Hetty døde. Hennes jødiske begravelse var en ren fornærmelse mot det sjenerøse mennesket hun hadde vært. Dagen etter bestemte Jaap seg for å lage en forestilling for å hedre henne, og for å dele hennes enestående vesen og eventyr med resten av verden.

For å formidle hennes liv før, under og etter den 2. verdenskrig har vi diktet fram Hettys Raritetskabinett. Forestillingen presenteres som en visuell konfekteske med mye humor. Selve kabinettet er et oppkomme av skuffer, dører, vinduer, små finurlige anretninger og dukker. Jaap laget dukkene, InkaLill tegnet papirdukkene. Akkurat som vi tror Hetty selv ville ha likt det.

”Sand mellom tærne” fikk den første Birgit Strøms minnepris på Figurteaterfestival Fri Figur i Oslo 2007 for beste figurteaterforestilling med samfunnsmessig relevans.
Juryen: Birgit Strøm gikk ikke av veien for å ta opp alvorlige temaer, fortalt med varme og humor. Dette finner vi også i den forestillingen juryen har valgt. Forestillingen har store tekniske kvaliteter og den utnytter alle teatrets virkemidler – den gir plass til både skuespillerne, figurene og publikum. Forestillingen forteller en sterk historie, en personlig historie. Den stiller også spørsmål om hva som gjør livet verdt å leve – og svarer bl.a. med forestillingens tittel: Sand mellom tærne.

”Sand mellom tærne” ble også tildelt en av tre priser for beste forestilling under figurteaterfestivalen Karakumu Asilelis i Klaipeda, Litauen i 2007

Laget av

Regi, manus: Lasse Åkerlund
Konsept, manus, dukker, oppfinnelser, teknikk, oversettelser til nederlandsk og engelsk: Jaap den Hertog
Illustrasjoner til papirdukkene, plakat/program: Inkalill
Scenografi: Gunnar Fretheim
Lysdesign: Jan Erik Skarby:
Kostymer: Solveig Fugelsøy
Snekring Raritetskabinettet: Martin Waagø
Lay-out plakat/program: Lillian Uran Todnem
Samproduksjon med Figurteateret i Nordland

Takk til

familie og venner som har bidratt med sine historier og opplysninger om Hetty.