Forundring fryder



"Katta og andre strofer" er ei forestilling for de minste til forundring og fryd også for de største.
Rundt sytti festivalgjengere hadde funnet veien til tredje etasje i Kulturhuset. Bak døra til Teaterloftet hadde Teater Fusentast fra Trondheim rigget seg til med en lang rød løper og et hus i hver ende.
Det var som ei gate man ikke hadde gått før, bebodd av mennesker man ikke hadde møtt. Men det tok ikke så lang tid til å komme på hils.
Figurteaterets oppskrift er nonsenspoesi med musikalsk følge. Og det fungerer. I førti minutter holder ídémaker, dukkemaker, oversetter og spiller Coby Omvlee og hennes makker Per Trygve Johnsen (komponist, musiker, tegner og spiller) sitt publikum inni språkets magiske boble. Den der rimene ruller, rollene snus på hodet og fantasien løper like fritt som elskesyke Antonio på vei til sin utkårede på sin trofaste ponyo.
Og ungene ler. Først av Isabelle som møter en fryktelig sulten bjørn. Og spiser ham. Og heksa hun møter forsvinner i melkeglasset og legen stopper hun munnen på med plaster. Slik går det når man tar i bruk sitt hode som metode.
Så kommer gresshoppa som tråkker på elefantens fot og ungene kniser og fniser enda mer av mannen i løkbedet som spiller gitar og gråter fordi han elsker sine løk så visst men dere gjør meg veldig trist.
Tristere blir det i den sørgelige historien om Vilde der moralen er at løgnen bør man holde inne med, mens regla om hvalen slår fast at den er god til å svømme, men kan ikke helhetlig spises med rømme.
Det fine med "Katta og andre strofer" er de løse og lekne trådene som aktørene setter muntert sammen. Sånt holder på konsentrasjonen hos ungene og med fine scenografidetaljer settes fantasien ekstra i sving. To masker og en båt :
"No seile dem!" utbryter fireåringen på andre benk før et griseungevesen med en råflott ring i tippen av nesen stjeler neste oppmerksomhet.
Størst suksess ser likevel Antonio ut til å gjøre. Forseggjort dokkemann i forseggjort dokkehus på frierføtter på ponyoryggen. Men får han sin konio ?
Han sa det, gutten på tur ut :
"Det va ikkje rart at han Antonio ikkje lukta så godt. Han hadde masse råtten gammel pizza på stolen!"