Inntrykk fra Karakumu asilelis



... Vi er vant til at dukketeatre som oftest henvender seg til et barnepublikum for å forlyste de små tilskuerne.
Passer temaer som døden og holocaust i en forestilling for barn? Nei, det gjør det da ikke? Det er ikke slikt som "klistres" på teatres og næringsmiddelindustriens godterier.
Med sin forestilling "Sand mellom tærne" er det nettopp historiens tragiske erfaringer de norske teatret "Fusentast" prøver å formidle. (Manusskriver, kunstner og skuespiller Jaap den Hertog sier han støttet seg på en slektnings livshistorie.) En gammel kvinne forteller på dødsleiet barnebarna om slektens kronglete historie. Hvordan hennes eksentriske slektninger giftet seg, startet sin virksomhet, kranglet, og forsonte seg før den andre verdenskrig begynte. Den store familien ble utslettet i konsentrasjonsleirenes krematorier. Bare to ungdommer klarte å rømme...

Skuespillerne J. den Hertog og Cobi [Coby] Omvlee benytter seg av "skapteater" (scenografer Inka Lill og Gunnar Fretheim). I skapet dukker forskjellige skikkelser opp i dusinvis av dører, vinduer og skuffer som åpner seg. Iblant stanser de handlingen og henvender seg til barna med spørsmål: Hva forbinder dere med ordet "krig"? Vet dere hvem Adolf Hitler var? Hvilke forbrytelser begikk han? ... Det er dødsens stille på scenen når en kvinnelig skuespiller bretter opp kragen på den svarte frakken og SS-merkene blir synlige. Foran på scenen forsvarer en person seg forvirret i et avhør. En kvinnelig person som inkarnerer nazismen, tar et langsomt skritt i retning av et bilde av en jødisk familie som henger på skapet. Langsomt trekker hun ut én av jødenes silhuetter fra bildet, og etterlater en mørk, ansiktsløs skygge i stedet for et menneske. Langsomt åpner hun døra nederst på skapet, og et rødt lys viser seg ... Etter å ha kastet inn silhuetten, sparker hun igjen døra med et smell. Avhøret fortsetter. Slik blir også de andre familiemedlemmene kastet inn i ”ovnen”. På bildet blir bare to ungdommer igjen, omringet av mørke skygger. En treffende uttrykksfull detalj, en utradisjonell løsning som beveger fantasien.

I pedagogiske forestillinger er det vanskelig å unngå en viss skjematenkning. La oss si at den tyske hæren ble fremstilt … slik som på sovjettidens propagandaplakater - og tilskuerne ble skremt av soldatenes fortrukne og bestialske ansikter …