For alle over 8 år (55 min)
Gnistrende fortellerteater med lirekasse – De to skuespillerne skifter rollefigurer fra øyeblikk til øyeblikk og levendegjør historien. Vi får være med gjennom Katitzis øyne og opplever hvordan det er å være en av roma-folket – eller sigøynerne som det het før. Den observant jenta er full av liv, men samtidig en fremmed i en verden hun ikke forstår. Historien om Katitzis oppvekst tar utgangspunkt i Katharina Taikons bøker. Disse bøkene blir nå utgitt på nytt i Sverige, likeså biografien om den høyt skattede forfatterinnen av roma-folket som først lærte seg å lese og skrive da hun var 26 år gammel. Katitzi er Teater Fusentasts mest spilte forestilling.
Katarina Taikons selvbiografiske fortellinger om oppveksten i en roma-familie i Sverige på 40- och 50-tallet, teller 13 bøker. Coby Omvlee och Karl Markus Reinert spiller det på 55 minutter.
Katarina Taikons barnebokskatt er historien om hvordan det er å møte intoleranse og respektløshet bare fordi du er annerledes. Og om hvordan hennes rike slektstradisjon hjalp henne til å bli en forteller som klarte å snu denne holdningen.
Katarina mente at du selv bare kan vise andre respekt når du selv har blitt møtt med forståelse for dine behov. Du har like rett på verdig behandling som alle andre har, selv om du er eller føler deg annerledes.
Katarina Taikon og hennes familie
Pappa Taikon kunne alt som en roma av Kalderasjslekt må kunne: Fortinne kobberkjeler, lage sølv-smykker, danse, spille musikk, og – så klart – spå fremtiden. Taikons dansetropp var svært berømt, og Tsaren av Russland ga ham flere fullblods araberhester i gave!
Alle roma kalte ham «den store Istvan Taikon» og alle Iyttet til ham. Men så ble det revolusjon i Russland. Siden den store Istvan Taikon var rik, kunne han kjøpe falske pass til alle sine 15 søskenbarn og deres familier slik at de kunne flykte til Sverige.
Og enda var han bemidlet og hadde syv vogner med Tivoliutstyr.
Katarina ble født like før 2. verdenskrig. Sverige ønsket ikke roma i landet, men kunne ikke aktivt utvise dem, så man nektet dem rasjoneringskort, opphold på samme sted i mer enn 3 uker, skolegang og rett til fast bosted i håp om at de skulle forlate Sverige av egen vilje. Taikons Tivoli ble satt fyr på tre ganger, og han døde ubemidlet.
Selv om Katarina brukte navnet ”sigøyner” og “sigøynsk” som en hedersbetegnelse i Sverige, har erfaring lært oss at det i Norge er bedre å bruke “roma” istedet.
SVT skriver om dokumentaren om henne:
«Born in 1932, at a time when antiziganism was rife, Katarina Taikon became one of Sweden’s most popular children’s books authors, but she was also a civil rights activist and her fight for Roma people’s rights earned her the moniker “Sweden’s Martin Luther King”. …Mohtadi made the documentary together with the journalist Gellert Tamas …»
26 år gammel lærte hun å lese og skrive,
og skrev så bøkene som førte til
at Riksdagen ga romafolket
de rettigheter de hadde krav på.
Hun døde i 1996.
Katitzi-bøkene er oversatt til en rekke språk.
Det er også laget en fjernssynsserie
og utgitt en plate med hennes fortellinger.
